Slik finner du alle ressursene i Openworld: olje, malm og edelstener, dybde for dybde

Hvor du finner ressurser i Openworld: les bakken

Openworld er en voxel-sandkasse på en hel, rund planet, for Mac (innebygd for Apple Silicon), Windows og Linux. Undergrunnen er ingen tilfeldig kulisse: hver ressurs har et dybdebånd, et foretrukket landskap og, for de store forekomstene, et tegn på overflaten. Lær tegnene, så slutter du å grave i blinde:

• Et kjempeoljefelt: en ujevn flekk av svart bitumen, 1 til 3 m bred, i flukt med bakken på lavlandet.
• En liten oljelinse: ingenting på overflaten. Grav til du møter bitumen eller mørk leirskifer, eller følg en svart pilar i en hule.
• Kull og jern: mørke flekker og lyse korn på hver hulevegg.
• En gigantisk malmforekomst: malmsteiner, 2 til 4 m høye, som står på bakken over kjernen.
• En geode: en hul kule av glødende krystaller.
• På Månen: helium-3 og titan i de mørke havene, is ved polene.

Slik finner du olje

Olje er ressursen med flest regler, og den som betyr mest senere: parafin, naturgass, plast og tjære kommer alle fra den. Den avslører seg på to måter.

Kjempeoljefelt: følg de svarte sigene

Et gigantisk felt er en linse av olje omtrent 120 m bred og 12 m tykk, med toppen rundt 30 m ned, under lavlandet: sletter og slakt terreng langt fra fjellene. Jorden har ni: ett mellom 250 m og 1,5 km fra startpunktet ditt, åtte rundt planeten.

Du trenger ikke grave i blinde. Tre til fem tynne oljekanaler stiger fra linsen helt opp til overflaten. Hver kommer ut under et lokk av bitumen, en mørk tjærestein, i flukt med bakken, inne i en ujevn svart flekk 1 til 3 m bred: et bitumensig. Grav gjennom lokket og følg oljerøret, omtrent 0,75 m i diameter, rett ned. Regn med flere flekker innen noen få titalls meter. Dette er stedet å bygge et ekte raffineri.

Små linser: funnet ved å grave

Det meste av oljen sover i små linser: 20 til 60 m brede, 6 til 16 m tykke, sentrert 20 til 60 m under bakken, fanget under et lokk av mørk leirskifer. Omtrent 18 % av landfirkantene på 160 m rommer én, flere på tørt land og mesaer. Let under ørkener, sletter og platåer; aldri under vulkanske provinser eller høye fjell.

Ingenting vises på overflaten, men to eller tre tynne kanaler stiger fra hver linse og stopper 2 til 8 m under bakken, i en flekk av bitumen. Grav et loddrett hull: når hakken din treffer bitumen eller mørk leirskifer, er oljen under. En liten linse gir deg din første plast og parafin, ikke en stor fabrikk.

I huler: svarte bitumenpilarer

Der en kanal krysser en hule, er foringen bitumen i stedet for leirskifer: en svart pilar står mellom gulv og tak. Følg den ned til linsen, med fakler i hånden — hulenguiden forteller hva annet som lever der.

Luftlommen på toppen av hver linse

Oljen fyller aldri linsen helt opp til taket: litt luft sitter på toppen, over en flat oljeoverflate — lett å se i tilskuermodus.

Slik finner du olje, steg for steg

1. 1

   Velg landet ditt

   Kjempefelt: slakt lavland. Små linser: ørkener, sletter, platåer. Hopp over vulkaner og høye fjell.

2. 2

   Let etter svarte flekker

   Gå over lavlandet og følg med på bakken: en ujevn svart flekk markerer et gigantisk felt. Det nærmeste ligger innen 1,5 km fra starten din.

3. 3

   Eller gå under jorda

   I en hule betyr en svart pilar en kanal. Ingen hule? Grav et loddrett hull: bitumen eller mørk leirskifer betyr olje under.

4. 4

   Følg røret ned

   Grav gjennom lokket og følg kanalen: rundt 30 m ned til et kjempefelt, 20 til 60 m til en liten linse.

5. 5

   Ta med en bøtte

   En bøtte (tre jernbarrer) løfter én kubikkmeter om gangen. For mer trenger du en pumpe drevet av en drivaksel, og et rør til en tank.

6. 6

   Merk stedet

   Sett opp en fakkel, eller tenn på bitumenet: du kommer til å ville tilbake.

Den evige flammen: et fyrtårn over oljen din

Bitumen brenner. Høyreklikk en bitumenblokk med en fakkel i hånden, så tar den fyr, sammen med bitumenet rundt den innenfor den samme meteren av bakken — og den slokner aldri. Den oransje flammen, én meter høy, lyser opp 10 m rundt: om natten ser du den langveisfra, et fyrtårn over oljen din.

Lava tenner også bitumen. Vann slokker det, og en brennende blokk du graver opp gir vanlig bitumen tilbake. Pass på: står du i flammen, tar du fyr og mister 5 helsepoeng i sekundet til den dør ut — eller du stuper i vann.

Hva olje brukes til

Øs opp olje med en bøtte eller pump den, så brenner den som den er: 20 sekunder per kubikkmeter i en drivstoffplass. Den virkelige verdien ligger i raffineriet, en kobberkolonne over en ildkasse av stål. Hver kubikkmeter gir parafin (RP-1 i raketter, når den er helt i en dewar), bensin og diesel, naturgass (flytende metan til methalox-raketter, i gassanlegget) og tjære — og, på en annen innstilling, plast. Bitumen er selv et drivstoff, en tredjedel lengre enn kull (80 sekunder per kubikkmeter), og 16 voxler av det gir to tjære i fremstillingsrutenettet.

Plast er det som teller. Kretskort lamineres på den, litiumbatterier og logiske deler bygges med den, den store kraftkabelen er kledd i den, og hver datamaskin, konsoll og rakettdel trenger kretskort. Pumpene og raffineriet i arbeid står i hva olje brukes til i en fabrikk.

Gruveguide: hvor du finner jern, gull, edelstener og resten, etter dybde

Malm ligger i årer, rekker av lommer i fjellet innenfor 200 m fra overflaten. Hver malm har sitt dybdebånd, i meter under bakken, og noen foretrekker et bestemt land. Kull og jern er vanligst, edelstener og uran sjeldnest. De tolv malmene på Jorden, fra overflaten og ned, og den sjeldne Raisonite:

Nær overflaten (fra 3 til 10 m)

• Kull: 3–70 m — faklene dine, drivstoffet ditt og smelteovnens reduksjonsmiddel.
• Bauxitt: 3–30 m, tre ganger så vanlig under tropene.
• Salpeter: 3–40 m, tre ganger så vanlig under varme ørkener.
• Flint: 3–60 m, og i grus.
• Svovel: 5–80 m, tre ganger så vanlig i vulkanske provinser.
• Kobber: 8–90 m, vanligere under høylandet.
• Jern: 10–140 m — verktøy, rustning, bøtter og hver maskin.

Middels dybde (20 til 35 m)

• Litium: 20–120 m, vanligere under høylandet.
• Raisonite: sjeldne fiolette lommer på 1 til 3 kuber, 35–110 m, til den første legeringen. En jernhakke eller bedre.

Dypt (70 til 200 m)

• Gull: 70–200 m.
• Titan: 90–200 m, tre ganger så vanlig i vulkanske provinser.
• Edelstener: 100–200 m, vanligere under fjell. Diamanten skjæres ut av edelsteinmalm.
• Uran: 120–200 m.

• 12malmtyper i Jordens årer
• 200meter med grunn, ned til grunnfjellet
• 89kjempeforekomster på Jorden
• 9kjempeoljefelt blant dem

Kull og jern i din første time

Du trenger ingen dybdetabell for å komme i gang. De første 48 m under bakken rommer et tettere nett av små kull- og jernårer: nesten én av to fjellkuber på 6 m har en, så hver hulevegg viser noen. Et helt sett jernrustning får plass i to eller tre jernårer. Gå inn i en hvilken som helst hule med fakler og følg de mørke flekkene (kull) og de lyse kornene (jern): derfor går de første nettene dine bedre under jorda, og derfor er malmene til rustningen din aldri langt unna.

Kjempeforekomster: tegnene og hvor du skal lete

Hver verden skjuler også gigantiske forekomster: ellipsoider av malm, 40 til 120 m brede, ren malm i kjernen, med toppen fra noen få meter til 30 m under bakken. Jorden har omtrent nitti. De første forekomstene av kull, jern, kobber og bauxitt ligger mellom 250 og 700 m fra startpunktet ditt, den andre av kull, jern og kobber litt lenger unna, og én av hvert andre slag innen 1,5 km.

For å oppdage en malmforekomst, se etter malmsteiner, 2 til 4 m høye, som står på bakken over kjernen: du ser dem på lang avstand. Grav deg inn i midten, der malmen er ren. Hver malm har også et favorittlandskap:

• Kull og olje: lavlandet, vekk fra fjellkjedene.
• Jern og uran: langt inne i landet, i hjertet av kontinentene.
• Kobber og edelstener: under fjellkjedene.
• Gull: ved foten av fjellkjedene.
• Titan: langs kysten.
• Litium: varmt, tørt flatland. Bauxitt: tropene. Salpeter: ørkenene.

Geoder, grunnvann og lava

Geoder ligger 20 til 160 m ned, i én av fire landfirkanter på 90 m: hule kuler på 4 til 9 m i diameter, med et kalsittskall kledd med glødende krystall (over halvparten), kvarts (en femtedel) og edelstener (6 %). Det kalde lyset rekker 5 m: et landemerke i mørket.

Akviferer er oversvømte huler: linser av grunnvann 20 til 52 m brede, 12 til 80 m ned, hyppigere under fuktig klima. En bøtte øser opp vannet, en pumpe trekker det; i en oversvømt hule holder du pusten i 15 sekunder før du drukner.

Lavasjøer fyller hvelvede kamre kantet av obsidian, magmastein og basalt. Gulvet ligger 6 til 30 m over grunnfjellet, minst 40 m under overflaten, i én av fem landfirkanter på 220 m — én av to i vulkanske provinser. Lava lyser opp 12 m rundt, og en kubikkmeter brenner 100 sekunder i en drivstoffplass, mot 15 for kull. Svøm aldri i den: se hvordan du unngår å dø i lava.

Ressurser på Månen

Månen har sin egen tabell: titan bare 2 til 60 m ned, og ilmenitt under de mørke havene (to titanbarrer for halvparten av kullet); meteorjern under kraterveggene (stål uten kull); bauxitt i høylandet; kobber i veggene i labyrintene; kvarts og edelstener i krystalllundene; helium-3, et drivstoff fire ganger lengre enn kull; og is i mengder nær polene, som et gassanlegg gjør om til rakettdrivmiddel. Hvert slag har også gigantiske forekomster, spredt over hele Månen. Planlegg turen med guiden om Månen og en rakett.